Trygt og godt, høyt over Lonevåg på Osterøy ligger gården Svenheim. Her oppe er det funnet spor etter bosetting eldre enn Vikingtiden.

Vi kjører oppover den smale og svingete veien. Vi er i slutten av november. Nede i dalen er det is på småpyttene denne dagen, her oppe på 170 meter viser termometeret 3-4 plussgrader. Himmelen er høy, og det er vid utsikt østover, sørover og delvis mot vest. Men sjøen ser vi ikke, og det tar kanskje en time å gå opp fra fjorden på de eldgamle stiene. Bjørn Svenheim har ventet på oss, han og sønnen Sigurd tar imot. Slekten har vært her lenge, Bjørn på 81 år er femte generasjon.

Det var tippoldefar til Bjørn, Johannes Johannessen Hoshovde, som kjøpte seg et bruk her på begynnelsen av 1800-tallet. Broren Sevre, eller Severin som de skriver i bygdebøkene, fant seg et dugandes kvinnfolk på nabobruket, og flyttet opp her han også. Fra da av kalte brødrene seg for Svenheim, og ikke lenger Hoshovde.

Husene sto tett i klyngetunet, som var det normale før i tiden. Tunet lå på flaten i terrenget nedenfor smien, 60 teiger var gården oppdelt i bare på innmarken, forteller Bjørn. Det var jo fryktelig tungvint, så da gården ble skiftet ut i 1890-årene ble husene flyttet, våningshus, løer, smier, vedskjul. Absolutt alt. Gamlehuset fra 1870-årene som Bjørn vokste opp i, fikk ny plass.